Tusen takk for alle julegaver!

Julaften 2009 er vel overstått, og vi sitter igjen med et salig kaos i stua og mange flotte gaver. Jonasen var ikke helt i form, og avslutta julaften med feber. Han åpna resten av gavene sine på formiddagen 1. juledag, og fikk utrolig mye fint!! En del klær som absolutt kommer til nytte, Thomas togbane med ekstra tog og skinner, busser, biler, hylle til å ha på rommet sitt, bøker, filmer, trehjulssykkel og utetraktor.

Lillemann er fremdeles ikke helt i form, han har hatt feber og matlysten er ikke på topp. Allikevel er han i godt humør, og sitter nå og ser Drømmehagen.

Tusen takk for mange fine julegaver, og god jul til alle! :)

Julenisse! Juletre! Julepakke!

Her er det mye jul for tida. Øyvind har vært mye borte med jobben, og jeg og Jonasen har stelt hus og hjem frem mot jul. Gullungen har savna pappa, det er sikkert. Han sier stadig vekk "ringe pappa", og ble kjempeglad da vi skulle dra på flyplassen for å hente pappa. Han ble så glad at han åpne ytterdøra og var på tur ut i bare sokkene: "Jonas hente pappa! Jonas ut, hente pappa!"

Huset begynner å ta form. Jeg har støvsugd sofaputer og vært hest samtidig, med en overlykkelig ettåring humpende på ryggen. Det er vel toppen av lykke det? :) Det blir ikke bakt all verden i år, men det blir ikke spist stort heller, så det er like greit å droppe det.

Nå er juletreet kommet opp, og noen av pakkene er allerede på plass under treet. Jonas er flink, han passer på pakkene og sier "ikke åpne no". Han peker på nissene jeg har satt opp, og sier "Julenisse". Da Øyvind bar inn juletreet i ettermiddag ble Jonas stor i øynene og sa: "Pappa gjør? Juletre!" Vi har ikke snakket om juletre vi, så jeg tror nok han har feira jul i barnehagen noen dager allerede... Jeg tror pakkene blir suksess i år. I fjor skjønte han ikke stort, men i år kan han nok åpne en del selv.

Lille julaften i morra - og jeg gleder meg til å pynte tre og legge siste hånd på verket. Man gleder seg mye mer til jul når man har unger! :)

"Onas e sint!"

I morges da vi sto opp, sloss kattene i gangen. Jeg forklarte Jonas at pusi var sint, og han gjentok hele veien til barnehagen: "Pusi sint, pusi oppe, pusi spise mat, pusi sint".

Jeg lagde omelett til middag i dag. Av en eller annen grunn ville ikke Jonas smake på den engang. Han satt og spiste brød, og det var det. Jeg prøvde å overtale ham til å spise noe annet enn brød, og da satte han opp ei fornærma mine: "Onas e sint!" Jeg prøvde flere ganger, med samme resultat. Etter middag gikk han til fryseskapet og sa "is!" Jeg forklarte at vi ikke har is. Da slår Jonas i fryseskapet og sier "Onas e sint!"

Det verste er at han er så søt når han sier det, jeg kan ikke la være å le :)

Eeeeen...

Jonas, kan du telle?


Eeeeen
To!
Teeeee
Fiiie
Fem!
Setssss
Suuuu
Åtte!
Niiii
Ti!


*Stolt mamma*

Da har vi kjøpt julegave til trollet!

Det er jo kjipt å få vintersko i julegave, så det ble togbane i stedet. Skikkelig togbane. Thomasbane! Så hvis noen ikke aaaaner hva de skal kjøpe, så er det jo alltid nyttig med ekstra skinner til banen. Jeg vet ikke om det finnes flere typer Thomasbaner, men den vi har kjøpt er fra Ringo, og de har inne x antall vogner og lokomotiv!

http://www.ringoshop.no/estore/visvare.asp?vareid=1978&KatId=32



Vintersko har han forresten også fått, før jul vel å merke :)

Luksusproblem

I morges hadde Jonas et aldri så lite luksusproblem. Hvordan få plass til alle kosedyrene i armene samtidig...?

Han har lenge hatt bare pinnsvinet sitt i armkroken, og det har fulgt ham hvor enn han gikk. Så fikk han en bamse han med en gang ble glad i, så de siste ukene har han tuslet rundt her med pinnsvin og bamse i armene. Nå har han fått en forkjærlighet for en hvit katteleke, og tre dyr i armene går faktisk også bra. I morges derimot fant han ut at kaninen også måtte få være med, og da støtte vi på problemer gitt... det var bare plass til tre...

Det var en sintere og sintere liten gutt som sto i gangen og prøvde å få med seg alle dyrene på en gang. Han mistet et, tok det opp, mistet et annet, tok det opp, mistet et tredje - og sånn gikk det. Ti minutter. Han skulle vært filma, men det tenkte jeg ikke på da... Det endte med at kaninen måtte vente på skohylla, mens resten av dyrene fikk være med for å spise frokost. Det var en snurt liten gutt som måtte gi opp til slutt.

Livet er ikke enkelt når man har luksusproblemer ;)

Denne er til deg, Lena

Natt til fredag døde ei jeg var glad i og satte svært høyt. Hun kjempet en tapper kamp mot den forferdelige kreftsykdommen, men døde så alt for tidlig. Lena ble bare 29 år, og igjen sitter familie og venner med et enormt tomrom. Tomrom etter en mamma, en kjæreste, en søster, en datter. Lena, du har vært i tankene mine konstant siden du fikk diagnosen i januar, og jeg greier bare ikke å fatte at du er borte. Det gikk jo så fort, og det var ikke sånn det skulle gå...

Jeg har ikke greid å høre på sangen din før nå, men i kveld la jeg linken til i samlinga mi her på bloggen. Det er en vakker sang, og når man hører teksten og tenker på din historie er det veldig vanskelig å holde tårene tilbake.

Lena har lært meg at det er viktig å sette spor etter seg i livet. Man skal ikke leve og "ha det halvbra". Man skal leve livet til det fulle, og man skal nyte det. Man skal være glad i andre mennesker, og man skal vise at man er det.

Sov godt, kjære Lena. Jeg savner deg.

http://www.youtube.com/watch?v=y765gdd3rEc

Gabriellas sång
Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bort om orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag

Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv

Julegaveønsker

Jeg må vel innse at det nærmer seg jul, og jeg har fått flere spørsmål i det siste om hva vi ønsker oss. Jeg har vært i tenkeboksen ei stund nå.

Jonasen trenger nye vintersko, men det er umulig å kjøpe uten å ha ungen med seg. Han har nok ullundertøy (bodyer og longs) til denne vinteren, men joggedresser og andre myke klær til barnehagebruk i str 92 (92/98 om det er smått i str) er alltid kjekt å ha. Ellers hadde kanskje en ullpysj vært god å ha på kalde januarnetter. Jeg tror nøstebarn.no har en del fint, de er i hvert fall kjent for god kvalitet.

Ellers er bøker fremdeles det beste lillemann vet. Pekebøker med bilder av dyr, maskiner, hverdagsting, Disney - you name it. Han henter gjerne fem-seks bøker, setter seg i fanget, og skal lese ei side her og ei side der. TV er han ikke spesielt interessert i enda, det er kun Drømmehagen som gjelder. Jeg vet ikke om DVD er noe han vil sette pris på denne jula, men det kan jo selvsagt spares til han blir litt større.

Duplo er alltid kjekt å få, og andre typer byggesett faller også i smak. Puslespill er moro. De med knotter på er lette å få tak på. Jonasen har ikke fått malesaker hjemme enda, men det begynner vel å bli på tide nå. Det er kjekt at ikke maling og tusjer er vannfaste, slik at vi får det av klær og vegger... og så er det også kjekt at de ikke er fulle av gift. Det er nemlig moro å tegne på tunga.

Kanskje det blir litt lettere å kjøpe julegaver nå? :) Jeg må vel kanskje starte jeg også...?

Ord

Vokabularet til pjokken vokser, og vi tyder flere og flere ord. Han har sagt mamma, pappa og pusi lenge nå, men her i forrige uke løsna det litt, og flere ord kom plutselig. Noen er det helt sikkert bare stolte foreldre som forstår noe av, menmen. Det er sånn det skal være, er det ikke? :)

Jonas er nå 18 mnd snart, og sier

mamma
pappa
pusi (psi eller siii)
heia
piææ (det er pinnsvinet hans)
tol (stol)
se
tøra (døra)
bil
ja
tatta (takktakk)
pippe
bæ
miiu (mjau)

Kjøttdeig og spaghetti

Kjøttdeig og spaghetti er favorittmaten til Jonas. Han hviner når han ser kjøttdeigen i panna, kjenner igjen sausposen (jada, Toro sin) og vil spise helt selv. Spaghetti er ikke det letteste å få i seg, ikke engang for voksne, men han greier det på et vis. Å se en ettåring spise spaghetti er faktisk ganske morsomt, selv om man må vaske gulv, bord, stol, klær og unge etterpå...

Bæ!

Det pissregner ute, så jeg og Jonas har sittet i sofaen og lest bøker i dag. Han peker og hviner og storkoser seg når han leser bøker, og løper og bytter bok når han blir lei. Vi holdt på med ei av mine gamle dyrepekebøker, og som den gode pedagog jeg er gikk jeg etterhvert over til å spørre pjokken hva dyrene sier. Han var helt stille helt til vi kom til sauen.

"Se, sauen! Hva sier sauen?"

Jonas tenker seg om.

"Bæ!"

Jeg ble såklart kjempestolt, roste ham masse og klappet i hendene. Jonas ble stolt han også, lo og syntes det var kjempemorsomt. Så kom vi til neste bilde, som var ei ku.

Håpefull mamma (som har pekt på bildet fjorten ganger tidligere og sagt mø) "Se, kua! Hva sier kua?"

Jonas tenker seg om. Så lyser han opp, klapper i hendene og smiler stort:

"Bæ!"


Jaja. Vi har da sauen på plass.

Hobbylinker!

Jeg har knapt tid til å administrere en blogg, så jeg har funnet ut at jeg heller vil utvide denne litt fremfor å lage en ny ren hobbyblogg :)

I første omgang kan jeg lage ei linkliste til de sidene/bloggene jeg blir mest inspirert av når jeg er i det kreative hjørnet!

Tre års bryllupsdag!

På onsdag 1. juli hadde vi tre års bryllupsdag. Her er et par bilder fra den store dagen 01. 07. 06!

Sjarmtroll :)

Jonas vaste rundt på golvet her med den ene skoen min på foten, og var konsentrert om å holde balansen. Jeg benyttet sjansen til å ta et par bilder, og jaggu stilte han seg opp og gliste til kameraet. Det er sjelden det, så jeg håper ikke det var et engangstilfelle!

Er han ikke skjønn?

The hekk is vekk!

Helga 5. -7. juni var skikkelig jobbehelg på Rognan. Da tok vi nemlig granhekken. Viltvoksende er en svært så vennlig beskrivelse, det var tilnærmet lik jungel der ute. Noen av stammene var gigantiske. Vi begynte da vi kom på fredag, og var vel hjemme klokka ti på søndags kveld.


Alt er saget ned, men det må jo fjernes også... dette er en liiiten del av det vi tok vekk.

Noen jobber...

...mens andre sitter på rompa og spiser bolle :)

Marianne, Nora og Jacob var på besøk og hjalp til

Det ble bra til slutt! :)

Sommerferie!

Jeg er allerede begynt på min andre ferieuke, og det er utrolig deilig. Lillemann hadde siste dag i barnehagen på torsdag, nå er den stengt frem til 4. august. Vi skal dermed ha lang ferie sammen, og det er deilig :) Det blir ikke mye reising i sommer. Vi skal på hytta en tur tenker jeg, hvis vi kommer oss igjennom kleggens rike uten å bli bitt... Gudmor Marianne og gudfar Per Ivar skal gifte seg om et par uker, og så følger tante Christine og onkel Erlend på i august, så vi har nok å gjøre. Jeg tror det blir en koselig sommer :)

God sommer til alle som kikker innom! :)

Et år er gått...

...siden vi døpte vår lille sønn. Da var han en liten pjokk som var fornøyd med å ligge i fanget og få kikke seg litt rundt av og til. Nå er han en stor gutt som henter skoene sine selv, går opp og ned trapper selv, og spiser grøt selv. Vel, han gjør i det minste et ærlig forsøk.

Mer hår har han i alle fall fått :)

Når det piper i telefonen...

Jonas har fått dilla på telefoner. Han har fått en gammel Nokia jeg hadde for ti år siden, og den går han stadig vekk og skravler i. Han holder den mot kinnet og vandrer frem og tilbake på golvet. Det er artig å se på, det er så tydelig at han skjønner at man skal prate i en sånn en. At det ikke er noen i andre enden bryr han seg fint lite om. Han synes faktisk at det er artigere å prate alene, for hvis noen prøver å prate i telefonen med ham blir han helt stille og bare lytter.

Mormor har fasttelefon, men den er ikke så mye i bruk. Jeg trodde ikke han visste at det også er en telefon, hjemme har vi jo bare mobiler. Overraskelsen ble derfor stor da Jonas gikk bort til telefonen, tok av røret, la det mot kinnet og bablet i vei. Han har visst forstått at telefoner kan ha forskjellig form :)

17. mai!

I år valgte vi å være på Rognan på 17. mai. Jeg skulle nemlig i utdrikningslag på Rognan 16. mai, og da ville det bare blitt rot og stress å reise hjem om morran. Dermed ble det feiring hos mormor. :)

Været var FANTASTISK! Over 20 grader i skyggen, sola sto midt på himmelen og det var ikke en sky i sikte. Jonas ble smurt inn med solkrem, han fikk solbriller på og så var vi klare for tog. Solbrillene tok han av seg etter ei stund, de er visst litt i trangeste laget. Han vokser så fort at det er vanskelig å henge med i svingene...

Det var mye folk ute, russen sprang rundt og hoiet, unger lekte - og Jonas sov seg igjennom hele greia. Han fikk med seg toget som gikk forbi før han takket for seg. På ettermiddagen grillet vi på altanen hos mormor før vi satte kursen hjemover.

Vi har hatt ei super helg :)

Gode venner!

Jonas og Pondus er blitt gode venner nå. Jonas er fremdeles voldsom til tider, jeg tør ikke tenke på hva den stakkars katta har gjennomgått de siste månedene. Det er moro å klatre på ham, tråkke på ham og deise ned på ham... Vi prøver å lære ham at han skal la katta være i fred, men det er ikke så lett når pus ikke har vett til å flytte seg. Han ligger bare der og tar imot, helt til det plutselig er nok. Akkurat det er ikke så lett å forutse heller.

Velvel, da jeg tok disse bildene lå gutta på golvet og koste seg. Jonas koser seg veldig - se på pekefingeren...

Ute i vårsola

Etter en lang og kald vinter er det herlig å kunne bevege seg utendørs uten en hel masse klær på. Man blir tross alt litt handicappet når man er skikkelig innpakket, og bevegelsesfriheten er ikke noe å skryte av med tykk utedress på. Når sola endelig tittet frem, og snøen forsvant, fikk Jonas slippe utedressen litt.

Her er en lykkelig liten gutt ute og løper i vårsola hjemme hos mormor :)

Vaksine nummer tre

I dag fikk Jonas vaksine nummer tre. Den skulle egentlig vært tatt i mars, men han var så mye syk i den tida, så jeg valgte å utsette den. I tillegg fikk han en ganske heftig feberkule etter forrige vaksine, så jeg ville helst ha den på en fredag.

Jeg var selv på jobb, så det var Øyvind som måtte til pers. Det er aldri moro å tviholde på en unge som blir stukket, og jeg takler sånne saker særdeles dårlig. Heldigvis gikk det fint, og Jonas hadde det helt fint i barnehagen etterpå. Det er tredje påfyll av en dobbeltvaksine, med ett stikk i hvert lår. Han skvatt unna da hun stakk første gangen, så hun måtte stikke to ganger i det ene låret, men han er helt fin i begge lårene. Ingen hevelser eller noe. Snille lille la seg fint ned for å sove i kveld også, så foreløpig ser det ut som om vi har sluppet unna bivirkningene.

Lillemann er blitt så for seg de siste månedene. Utviklinga går slik den skal. Han snakker ikke noe særlig enda, men han har mange lyder. Han peker og prøver å gjøre seg forstått. Det er ikke så vanskelig å skjønne hva han vil - han får akkurat nesa over kanten på kjøkkenbordet og kan peke på det han vil ha. "Uuh!! Uuuh!!" Får han feil ting kaster han den på golvet og fortsetter å peke til han blir fornøyd. Jeg gleder meg til han begynner å snakke :)

Han har skjønt hva sko brukes til, og kan godt komme tuslende med en sko i hver hånd, plassere dem i fanget mitt, rygge inntil meg og løfte på det ene beinet. Da vil han ha de på, og så vil han ut. Jeg var på tur ut i ettermiddag, tok på meg skoene mine og en jakke, da en forventningsfull liten tass som kom med sine sko. Han ville så gjerne være med, og ble så innmari lei seg da han skjønte at mamma skulle ut alene...

Heia! Hadet!

...og jeg som aldri har likt disse "heiaungene" som limer seg på deg på butikken og ikke gir seg før du har sagt "heia" tilbake. "heia! heia! heia! heia!"

Jaja.

Hele helga, og forsåvidt store deler av uka, har vi gått rundt og sagt "heia" og "hadet" om hverandre. Jonas sier begge deler helt reint hvis han vil, men han skjønner ikke betydningen enda. Han slurver litt også, og sier "eia", "eiei", "hada" og "ada". Akkurat nå mens jeg skriver sitter han og sier "heia, eia, hada" til katta på gulvet.

Prating er moro :)

Travel hverdag

Jeg skulle oppdatert mer her, men dagene flyr. Jeg og Øyvind jobber lange dager, og Jonas stortrives i barnehagen. Heldigvis for det! Jeg henter ham så fort jeg kan hver dag, men det blir allikevel lange dager for ham som er så liten. Enn så lenge sover han et par-tre timer hver dag, og det gjør jo at dagene blir litt kortere. Han gir ikke uttrykk for at han mistrives i det hele tatt, det har skjedd mange ganger at han ikke vil hjem når jeg kommer for å hente.

Han er helt stødig nå, og løper som bare det, og han får stadig noe nytt for seg. For tida er det veldig morsomt å gå med øynene igjen, helt til man treffer noe. Det er som oftest ikke fullt så morsomt når man går på trynet eller inn i dørkarmer... Det er også interessant å løpe så fort man kan mens man legger hodet så langt bak som overhodet mulig - helt til man treffer ett eller annet. Så er det kræsj, hyl, trøst og på'an igjen.

Vi har tatt ham av medisinen nå, og tre dager senere begynte hostinga igjen. Men denne gangen har det vært litt annerledes, jeg ble nemlig også hostete. Etter et par dager med hosting og snørr begynte det å gå over, og jeg tror det er på retur nå. Kanskje det bare var en vanlig forkjølelse. De bruker jo å stå i kø for barnehageunger...

Scootertur

Pappas familie har hytte, og hyttetur i påska er obligatorisk. Farfar har scooter med pulk til, og jeg og Jonas barrikaderte oss oppi der. Scootre er jo ikke akkurat lydløse, så jeg var litt spent på hvordan det skulle gå med Jonas, men han storkoste seg. Enda bedre ble det da vi kom ned igjen, og han fikk sitte på pappas scooter!

Tipper han her blir glad i scooterkjøring når han blir større, akkurat som pappa og onklene sine...

Mamma! Pappa!

"Jonas? Kan du si mamma?" Jonas ser på meg, med brødskiva i munnen. Vi sitter rundt middagsbordet hos farmor, og Jonas skravler og skravler. Han ser på meg, og sier høyt og tydelig: "Mamma!" Alle rundt bordet ler og klapper, og den lille pjokken blir såklart svært fornøyd med responsen. "Mamma! Mamma! Mamma!" Han klapper i hendene og gliiiiser. Pappa prøver seg: "Og pappa!" Jonas kikker på faren og legger hodet på skakke. "Pappa!" Ingen hadde forventa den. Mamma har han tross alt sagt før. Pappa er litt vanskeligere å si.

Dette var på onsdag. I dag er det lørdag, og han har tuslet rundt her og sagt mamma og pappa om hverandre. Jeg tror han vet at mamma er meg, han kommer nemlig stadig vekk og slår armene rundt beina mine hvis jeg står og holder på med noe - og sier "mamma". Jeg prøvde å spørre ham i går: "Hvor er pappa?" Da pekte han på katta. Jaja. Bedre lykke neste gang. Men han sier ihvertfall både mamma og pappa, og det er kjempemoro!

Da kan vi vel si at det ble uavgjort da? :)

Skravlebøtte!

Nå er balansen på plass, og de små beina oppnår stadig større fart. Han øver og øver, mestrer og mestrer. Dermed har Jonas tatt seg en pause fra den motoriske konsentrasjonen, og det er morsomt å se at språket er på vei inn.

Det er ikke ord enda, selv om han sa mamma mange ganger på rad for noen uker siden. Det forsvant like fort, og jeg må vel bare innse at det ikke var et ord allikevel. Vi får vente i spenning ei stund til. Forståelsen begynner derimot å vise seg. Hvis pappa sier "Hvor er mamma?" snur Jonas seg mot meg. Hvis jeg spør "Hvor er pappa?" snur han seg mot pappa. Spør vi "Hvor er pusi?" begynner han å lete på golvet, der kattene bruker å være. Det er omløp i det lille hodet, han begynner å forstå ord :)

Det som er sikkert, er at denne poden kommer til å bli ei skravlebøtte av dimensjoner. Han har konstant lyd. Han skravler når han står, han skravler når han går, og han skravler når han ligger og blir skiftet på. Vi kjørte fra Rognan til Bodø i går, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg skjønte hva han skravlet om der bak. Bababablæblæwæhæhæwæjiiiiiiibuuuuuubrrraaaah! Jonas leker seg med lyder og intonasjon, og han svarer hvis man snakker til ham. Vi skjønner absolutt ingenting, men det er jo så moro!

Hvor ble tida av...?

14.03.08 var den største dagen i mitt liv. På en måte føles det som om det var i går. Jeg våkna klokka tre om natta, og fikk ganske enkelt ikke sove mer. Det er en absurd følelse å vite at man bare har timer igjen før man skal bli mamma for aller første gang. Jeg vekket Øyvind i sekstida, og litt før sju parkerte vi ved Nordlandssykehuset. Vi ble innkvartert på et rom, og jeg ble preppa i alle ender. Klokka ni lå jeg på operasjonsbordet, og tolv minutter over ni hørte vi de første skrikene. Vi var blitt foreldre; til en skjønn liten gutt som akkurat da ikke var særlig fornøyd med tilværelsen i det hele tatt.

14. 03.09 kom så utrolig fort. Den lille bylten er blitt stor. På ettårskontrollen er han blitt 78 cm og 10,3 kg. Han løper rundt, pakker opp pakkene sine selv, spiser selv og prøver å gjøre seg forstått. Han har et utrolig godt humør, ler og smiler stort sett hele dagen. Han er en utrolig flott gutt som vi er veldig stolte av. Og det er helt riktig det alle sa: man aner ikke hvor mye kjærlighet som finnes før man har fått barn. Klisje, jada, men det er faktisk noe i det. Jeg blir mer og mer glad i gutten min for hver dag som går. Og se bare hvor nydelig han er blitt :)

Gratulerer med dagen, lille venn!

Lørdag 14. mars hadde Jonasen sin første bursdag :) Det måtte selvsagt feires, og vi hadde åpent hus hele dagen. Klokka 12 kom de første gjestene, og de siste dro rundt 01. Tretten timers bursdagstrafikk i huset, men det var veldig koselig!


Jonas var i strålende humør hele dagen. Han fikk mange å leke med, den ene avløste den andre utover dagen. Både familie, venner og gudforeldre kom for å feire den store dagen.

Tusen takk for alle gavene han fikk! Vi ønsket oss leker, bøker og klær, og fikk akkurat det. Boka med dyrelyder er allerede blitt en favoritt, den leser vi hver kveld. Klærne er også tatt i bruk, og lekene brukes hele dagen, så alt falt i smak :)

Som seg hør og bør måtte selvsagt bursdagsbarnet få sitt eget sjokoladekakestykke! Han var veldig fornøyd med det!

Se den tøffe skinnjakken han fikk hos gudmor Ida. Motorsykkel neste...!

Mamma bakte noe selv, men marsipankake er alltid best fra bakeriet. De gjorde en flott jobb med pyntinga også :)

Enda et nytt legebesøk...

Hostemedisinen funka ikke i det hele tatt, så i går dro vi til legen nok en gang. Han kunne ikke finne noe denne gangen heller, men jeg sa at vi MÅTTE få ett eller annet som kanskje ville funke bedre. Nå har han vært syk i en måned, snørringa er kommet tilbake, han er tettere i brystet og sover ikke om natta. Vi blir jo smågale hele gjengen av å gå på dette viset.

Nå har han fått Bricanyl som egentlig er en astmamedisin. Legen ville først gi oss noe astmamedisin som skal inhaleres, med maske og greier, men jeg ba om å få i væskeform først. Det er så mye enklere. I tillegg har vi fått penicillin - igjen. Lille gutten min er så flink, han gaper og tar medisinen sin, og gaper på nytt igjen selv om han brekker seg. Penicillinen smaker nemlig gruuuusomt. Stakkar liten... I går kveld målte vi 40 i feber på ham, og han var ikke høy i hatten ei stund. Ville bare sitte på fanget og være helt i ro.

Heldigvis har jeg vinterferie og kan ha ham hjemme uten å bruke sykedager. I dag er han mye bedre, så vi har lekt og kost oss masse.

Jeg har fremdeles et håp om friskt bursdagsbarn på lørdag!

Nytt legebesøk

Jonas har ikke blitt bedre av hosten sin, snarere tvert imot. I natt hadde han det stritt stakkar, med kraftig hoste som vekket ham mange ganger. Dermed ringte jeg legen i dag og fikk time med en gang.

Legen kunne ikke finne noe surkling eller piping, kun antydninger. Vi fikk resept på to typer medisin - efedrin og solvipect. Han skal få efedrin om kvelden og natta, og solvipect om dagen. Jeg var veldig spent på reaksjonen på medisinen siden han HATET penicillinen han fikk i jula, men solvipect smakte visst veldig godt. Han gapte villig vekk og slukte hele sprøyta. Etterpå ville han ha mer, og ble nesten fornærma da jeg satte bort flaska :)

Håper bare han blir frisk nå da. Legen mente det kunne ta ei uke. Vi satser på friskt bursdagsbarn neste uke!

And the winner is....

Ma-maaa!


Hah! Det var gutten sin det! :)

Fremdeles ikke helt frisk...

Jonas var i superform i hele går, han lekte, herjet, lo og raste rundt i hele huset. I går kveld fikk vi tante Christine og onkel Erlend på besøk, og Erlend og Øyvind dro i bursdag mens jeg, Christine og Jonas ble hjemme. Han la seg fint ned for å sove, men da jeg kikka inn for å sjekke ham etter ei stund hadde han spydd ut absolutt alt som fantes i senga. Hele ungen var klissete og fæl, og alt var utgriset. Så det ble sen dusj på Jonasen i går, mens tante skifta på senga.

Heldigvis var han i godt humør, og sovna rett etter han ble lagt igjen. Aner ikke hva som fikk ham til å spy så innmari, men han hoster fremdeles en del. Det kan jo ha noe å si, han har brekt seg av det noen ganger.

Christine dro i bursdag en tur hun også da jeg begynte å bli klar for senga, og jeg hadde akkurat lagt meg da Jonasen våkna. Han hylte og ville ikke sove, og jeg regnet med han var sulten. Så da klokka var halv ett i natt satt jeg og lillemann i storsenga og spiste bolle :) Tipper han syntes det var litt godt å være syk akkurat da ;) Bolle i senga om natta er ikke akkurat hverdagskost her i huset.

I dag er han i god form og viser ingen tegn på sykdom, bortsett fra den hersens hostinga. Jeg synes han har vært mer syk enn frisk siden juletider, så nå er det nok altså...

Vintergutt!

Vi har hatt fantastisk vintervær denne uka, så en av dagene bestemte jeg meg for å ta med meg lillemann ut i snøen. Han har ikke vært ute på akebrett før, når vi har hatt vær og snø har han vært syk, og ellers har det vært mildt sagt elendig akeføre siden jul.

Akebrett er kjempemorsomt, og Jonas hvinte av fryd da vi dro bortover veien. Jeg tar ham ikke med i de helt store bakkene enda, men man kan da skape fart og spenning på flatmark også!

Det var litt sur vind og kaldt ute, så vi var ikke ute så lenge, men jeg rakk å ta noen bilder av en liten vintergutt med røde kinn :)