Pappa har styla håret til Jonasen...

... og hatt i stæsj og greier. Man skal tidlig krøkes? Eller er kanskje pappa misunnelig på krøllene til lillemann?

I fare for å skryte må jeg si at jeg har en herlig liten sønn :)

Skal vi rase???

Luringen

Herjer med pappa

Haha :)

Fem skritt!!!

Fem små skritt!! Jeg og Øyvind satte oss på kjøkkengulvet med Jonas i midten. Han gikk først to skritt mot meg, så to til mot Øyvind og synes dette var kjempeskøy. Vi satt der bare noen få minutter, men han gikk til slutt fem skritt fra meg til pappaen sin :) Det er så moro når han begynner å gå!

Lurer på om vi kommer til å angre veldig på dette.... hvis vi øver mer nå løper han på mandag...

På egne bein

Se på den konsentrasjonen!


Plutselig fant Jonas ut at tråbilen kan brukes på egen hånd også. Han tok tak i håndtaket, reiste seg og duret i vei. Nå er han ustoppelig, han formelig løper over gulvene her. Det er full fart - helt til han kræsjer i ett eller annet. Da setter han seg og venter på at vi skal komme og snu ham, før han durer videre.

Lillegutt er virkelig blitt stor! :)

Hmm, hvordan er det man bruker denne da...

Oi, som det går!!

Vups, må ikke falle nå


Full konsentrasjon!!

De første skrittene!

Jonas har tatt sine første skritt! Han vagler, er ustødig og faller på rompa med en gang, men han prøver stadig vekk å teste de små føttene sine. De første skrittene gikk han fra gudmor Ida til meg. To små vaklende skritt, men det var helt alene! Mamma sin flinkis :)

Barnehagegutt!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her.

For to uker siden begynte Jonas i barnehagen. Oppstarten har gått over all forventning. Han er lykkelig når han kommer inn i barnehagen sammen med de andre ungene og blir ikke lei seg når vi går fra ham. Jeg tror nok barnehagestarten har vært tyngre for meg enn for ham...

Heldigvis er lederen i barnehagen kjempeflink, jeg fikk et godt inntrykk av henne helt fra starten av. Hun er flink med ungene, og Jonas krabba bort til henne med en gang da vi var der første gangen. Det gikk ikke så mange dager før jeg slutta å lure på hvordan han har det, fordi jeg er trygg på at han har det helt fint.

Vi tok mange bilder de første dagene i barnehagen, men jeg kommer ikke til å legge de ut her på grunn av at de andre ungene og de ansatte er med på bildene. Men noen få har vi med bare Jonas på. Her er han på oppdagelsesferd, den første dagen i barnehagen.

Nå kan Jonas gjøre en hel masse

som vi er mer eller mindre glad for at han har lært seg...

Slå på oppvaskmaskinen
Slå på vaskemaskinen, evt bytte vaskeprogram hvis den allerede er igang
Rulle av alt dopapiret på dorullen
Krype inn i dusjkabinettet, det er spesielt morsomt hvis noen har dusjet og det er vått der
Klappe på TVen ved hvert ledige sekund han får aleine i stua
Klatre opp det første trinnet i trappa (vi må skaffe grind ASAP)
Holde fast Pondus slik at han ikke kommer seg noen vei
Klype HARDT og nekte å slippe, mens han holder på å le seg ihjel
Åpne vesker og sekker og ta ut det som er oppi
Åpne alle kjøkkenskuffer
Nå alt som er på salongbordet. Når han det ikke fra den ene sida går han rundt og henter fra den andre sida...


Tida går fort, det har jeg vel skrevet mange ganger. Nå begynner den tida der vi må sikre alt vi er redde for og fjerne alt knuselig/uspiselig innen rekkevidde.

Syk!

Den første jula var dessverre preget av sykdom for vår del. Jeg og Øyvind hadde hver vår tur før jul med forkjølelse og hosting, mens Jonas var syk hele jula. Han var snørrete og tett fra midten av desember, og vi trodde jo det skulle gå over, men det gjorde det ikke. 2. juledag nektet han å spise noe som helst, han skrek hele tida og hadde det kjempetrasig. 3. juledag hadde han 40 i feber, og det bar på legevakta på Rognan, der de konstaterte luftveisinfeksjon og mulighens begynnende ørebetennelse. Han var tett i gangene mellom nesa og ørene, og der kunne det sette seg betennelse. Vi fikk beskjed om å bruke nesespray og paracet, holde oversikt over feber og være inne.

Natt til 4. juledag sov han bedre enn natta før, men han var vel dødssliten, stakkar liten. 4. juledag virket han bedre, så vi reiste til farmor og farfar som planlagt. Men med like høy feber noen dager senere bar det på legevakta igjen, denne gangen i Beiarn, da hadde ørebetennelsen slått ut i full blomst.

Så fulgte 15 doser penicillin. På flaska står det "frisk appelsinsmak" -noe som overhodet ikke stemmer. Den smaker helt grusomt, og da er det ikke moro å tvinge det i en febersyk liten stakkar som ikke har noe særlig matlyst fra før av. Men vi kom oss igjennom det, og noen dager over nyttår begynte vi å se tegn til den gamle gode Jonasen vår igjen. Da hadde han ikke spist noe særlig på over ei uke. Stakkar liten, jeg håper virkelig det er lenge til han blir syk igjen nå.

Godt nytt år!

Jada, vi er seint ute. Bedre sent enn aldri..?

Godt nytt år til alle som hopper innom her! :)