Når det piper i telefonen...

Jonas har fått dilla på telefoner. Han har fått en gammel Nokia jeg hadde for ti år siden, og den går han stadig vekk og skravler i. Han holder den mot kinnet og vandrer frem og tilbake på golvet. Det er artig å se på, det er så tydelig at han skjønner at man skal prate i en sånn en. At det ikke er noen i andre enden bryr han seg fint lite om. Han synes faktisk at det er artigere å prate alene, for hvis noen prøver å prate i telefonen med ham blir han helt stille og bare lytter.

Mormor har fasttelefon, men den er ikke så mye i bruk. Jeg trodde ikke han visste at det også er en telefon, hjemme har vi jo bare mobiler. Overraskelsen ble derfor stor da Jonas gikk bort til telefonen, tok av røret, la det mot kinnet og bablet i vei. Han har visst forstått at telefoner kan ha forskjellig form :)

17. mai!

I år valgte vi å være på Rognan på 17. mai. Jeg skulle nemlig i utdrikningslag på Rognan 16. mai, og da ville det bare blitt rot og stress å reise hjem om morran. Dermed ble det feiring hos mormor. :)

Været var FANTASTISK! Over 20 grader i skyggen, sola sto midt på himmelen og det var ikke en sky i sikte. Jonas ble smurt inn med solkrem, han fikk solbriller på og så var vi klare for tog. Solbrillene tok han av seg etter ei stund, de er visst litt i trangeste laget. Han vokser så fort at det er vanskelig å henge med i svingene...

Det var mye folk ute, russen sprang rundt og hoiet, unger lekte - og Jonas sov seg igjennom hele greia. Han fikk med seg toget som gikk forbi før han takket for seg. På ettermiddagen grillet vi på altanen hos mormor før vi satte kursen hjemover.

Vi har hatt ei super helg :)

Gode venner!

Jonas og Pondus er blitt gode venner nå. Jonas er fremdeles voldsom til tider, jeg tør ikke tenke på hva den stakkars katta har gjennomgått de siste månedene. Det er moro å klatre på ham, tråkke på ham og deise ned på ham... Vi prøver å lære ham at han skal la katta være i fred, men det er ikke så lett når pus ikke har vett til å flytte seg. Han ligger bare der og tar imot, helt til det plutselig er nok. Akkurat det er ikke så lett å forutse heller.

Velvel, da jeg tok disse bildene lå gutta på golvet og koste seg. Jonas koser seg veldig - se på pekefingeren...

Ute i vårsola

Etter en lang og kald vinter er det herlig å kunne bevege seg utendørs uten en hel masse klær på. Man blir tross alt litt handicappet når man er skikkelig innpakket, og bevegelsesfriheten er ikke noe å skryte av med tykk utedress på. Når sola endelig tittet frem, og snøen forsvant, fikk Jonas slippe utedressen litt.

Her er en lykkelig liten gutt ute og løper i vårsola hjemme hos mormor :)

Vaksine nummer tre

I dag fikk Jonas vaksine nummer tre. Den skulle egentlig vært tatt i mars, men han var så mye syk i den tida, så jeg valgte å utsette den. I tillegg fikk han en ganske heftig feberkule etter forrige vaksine, så jeg ville helst ha den på en fredag.

Jeg var selv på jobb, så det var Øyvind som måtte til pers. Det er aldri moro å tviholde på en unge som blir stukket, og jeg takler sånne saker særdeles dårlig. Heldigvis gikk det fint, og Jonas hadde det helt fint i barnehagen etterpå. Det er tredje påfyll av en dobbeltvaksine, med ett stikk i hvert lår. Han skvatt unna da hun stakk første gangen, så hun måtte stikke to ganger i det ene låret, men han er helt fin i begge lårene. Ingen hevelser eller noe. Snille lille la seg fint ned for å sove i kveld også, så foreløpig ser det ut som om vi har sluppet unna bivirkningene.

Lillemann er blitt så for seg de siste månedene. Utviklinga går slik den skal. Han snakker ikke noe særlig enda, men han har mange lyder. Han peker og prøver å gjøre seg forstått. Det er ikke så vanskelig å skjønne hva han vil - han får akkurat nesa over kanten på kjøkkenbordet og kan peke på det han vil ha. "Uuh!! Uuuh!!" Får han feil ting kaster han den på golvet og fortsetter å peke til han blir fornøyd. Jeg gleder meg til han begynner å snakke :)

Han har skjønt hva sko brukes til, og kan godt komme tuslende med en sko i hver hånd, plassere dem i fanget mitt, rygge inntil meg og løfte på det ene beinet. Da vil han ha de på, og så vil han ut. Jeg var på tur ut i ettermiddag, tok på meg skoene mine og en jakke, da en forventningsfull liten tass som kom med sine sko. Han ville så gjerne være med, og ble så innmari lei seg da han skjønte at mamma skulle ut alene...