Opp og ned...

Det begynner å bli bedre, sakte men sikkert. Han var illsint første natta, og skrek i seks timer i strekk. Andre natta holdt han på et kvarter, og vi var både overraska og forundra begge to da vi våkna om morgenen og han bare hadde vært våken en gang. Tredje natta var han tilbake til "normalen", et par-tre ganger våken, tre timer i strekk på det meste. Fjerde natta to timer, og i natt var han bare våken en gang.

Man kan si det går fremover, med et og annet tilbakefall. Men før eller senere må han da gi seg? Om ikke annet er det ihvertfall lungetrening for ham dette her ;)

Nattpuppslutt!

Nok er nok, nå har jeg bestemt meg. Niks mer nattpupp. Jeg har litt dårlig samvittighet, men når han er over åtte måneder bør han klare å sove gjennom natta. Men noen må fortelle det til ham... Håpet var jo at han skulle skjønne det av seg selv, men det ser ikke sånn ut. I går våkna han 22, 2330, 0200 og 0330. Siste gangen dro jeg dyna over hodet og nektet å stå opp enda en gang. Men han kan jo ikke ligge der og vræle, så vi sto opp begge to og tok ham etter tur. Han holdt på i over to timer før han endelig ga opp. Vi får se hva natta bringer...!



Heldigvis: han er fantastisk blid på dagtid. Han er blitt veldig mammagutt, og blir skeptisk når jeg forlater rommet. Men stort sett er han ei sol, som kravler rundt og jakter på kattene. Han er kjapp nå, kommer seg fra stue til bad på null tid. Dobørsten er forsvarlig oppbevart oppå vaskemaskinen, og kattematskålene må flyttes, men ellers går det greit. Han spiser brødskivebiter, kavring, potet i brunsaus og vaffelhjerter, drikker vann fra glass og er blitt stooor gutt! :)

Ny tekst

Den traff meg rett i hjertet, så jeg måtte bare ha den med :)

Tida går

...ganske fort. Dagene flyr. Det er jo snart jul!

Jonas kommer seg nå frem i full fart. Favorittsysselen er å følge etter kattene, og han blir overlykkelig når han får tak i litt pels eller et øre. Vi følger etter og prøver å lære ham at han skal være snill, men det ser ikke ut til å synke inn. Det er visst kattene som må lære at de skal passe seg for den lille på golvet.

Han kommer seg fra sittende stilling til krabbestilling uten å falle, han hopper i fanget og hviner av fryd og i dag reiste han seg opp helt alene. Det begynner å bli mer og mer krevende å passe ham, men det er jo mer og mer moro også :)

Den andre tanna!

Den andre tanna kom ikke lenge etter den første. Det har gått bra, han har sovet godt om nettene og vært i strålende humør som alltid. Jeg har prøvd å ta noen bilder, men tennene er så små enda at de ikke vises i det hele tatt. Vi får vente litt til :)


Det er ikke så lett å ta nærbilder for tida. Jonas er blitt svært så mobil, og han er veldig opptatt av å få tak i kameraet. Det resulterer noen ganske festlige bilder...

Hmm...et kamera...

Det må vi prøve å få tak i!!!

Neeesten...

Skal vi rase?!?!