Skravlebøtte!

Nå er balansen på plass, og de små beina oppnår stadig større fart. Han øver og øver, mestrer og mestrer. Dermed har Jonas tatt seg en pause fra den motoriske konsentrasjonen, og det er morsomt å se at språket er på vei inn.

Det er ikke ord enda, selv om han sa mamma mange ganger på rad for noen uker siden. Det forsvant like fort, og jeg må vel bare innse at det ikke var et ord allikevel. Vi får vente i spenning ei stund til. Forståelsen begynner derimot å vise seg. Hvis pappa sier "Hvor er mamma?" snur Jonas seg mot meg. Hvis jeg spør "Hvor er pappa?" snur han seg mot pappa. Spør vi "Hvor er pusi?" begynner han å lete på golvet, der kattene bruker å være. Det er omløp i det lille hodet, han begynner å forstå ord :)

Det som er sikkert, er at denne poden kommer til å bli ei skravlebøtte av dimensjoner. Han har konstant lyd. Han skravler når han står, han skravler når han går, og han skravler når han ligger og blir skiftet på. Vi kjørte fra Rognan til Bodø i går, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg skjønte hva han skravlet om der bak. Bababablæblæwæhæhæwæjiiiiiiibuuuuuubrrraaaah! Jonas leker seg med lyder og intonasjon, og han svarer hvis man snakker til ham. Vi skjønner absolutt ingenting, men det er jo så moro!

Hvor ble tida av...?

14.03.08 var den største dagen i mitt liv. På en måte føles det som om det var i går. Jeg våkna klokka tre om natta, og fikk ganske enkelt ikke sove mer. Det er en absurd følelse å vite at man bare har timer igjen før man skal bli mamma for aller første gang. Jeg vekket Øyvind i sekstida, og litt før sju parkerte vi ved Nordlandssykehuset. Vi ble innkvartert på et rom, og jeg ble preppa i alle ender. Klokka ni lå jeg på operasjonsbordet, og tolv minutter over ni hørte vi de første skrikene. Vi var blitt foreldre; til en skjønn liten gutt som akkurat da ikke var særlig fornøyd med tilværelsen i det hele tatt.

14. 03.09 kom så utrolig fort. Den lille bylten er blitt stor. På ettårskontrollen er han blitt 78 cm og 10,3 kg. Han løper rundt, pakker opp pakkene sine selv, spiser selv og prøver å gjøre seg forstått. Han har et utrolig godt humør, ler og smiler stort sett hele dagen. Han er en utrolig flott gutt som vi er veldig stolte av. Og det er helt riktig det alle sa: man aner ikke hvor mye kjærlighet som finnes før man har fått barn. Klisje, jada, men det er faktisk noe i det. Jeg blir mer og mer glad i gutten min for hver dag som går. Og se bare hvor nydelig han er blitt :)

Gratulerer med dagen, lille venn!

Lørdag 14. mars hadde Jonasen sin første bursdag :) Det måtte selvsagt feires, og vi hadde åpent hus hele dagen. Klokka 12 kom de første gjestene, og de siste dro rundt 01. Tretten timers bursdagstrafikk i huset, men det var veldig koselig!


Jonas var i strålende humør hele dagen. Han fikk mange å leke med, den ene avløste den andre utover dagen. Både familie, venner og gudforeldre kom for å feire den store dagen.

Tusen takk for alle gavene han fikk! Vi ønsket oss leker, bøker og klær, og fikk akkurat det. Boka med dyrelyder er allerede blitt en favoritt, den leser vi hver kveld. Klærne er også tatt i bruk, og lekene brukes hele dagen, så alt falt i smak :)

Som seg hør og bør måtte selvsagt bursdagsbarnet få sitt eget sjokoladekakestykke! Han var veldig fornøyd med det!

Se den tøffe skinnjakken han fikk hos gudmor Ida. Motorsykkel neste...!

Mamma bakte noe selv, men marsipankake er alltid best fra bakeriet. De gjorde en flott jobb med pyntinga også :)

Enda et nytt legebesøk...

Hostemedisinen funka ikke i det hele tatt, så i går dro vi til legen nok en gang. Han kunne ikke finne noe denne gangen heller, men jeg sa at vi MÅTTE få ett eller annet som kanskje ville funke bedre. Nå har han vært syk i en måned, snørringa er kommet tilbake, han er tettere i brystet og sover ikke om natta. Vi blir jo smågale hele gjengen av å gå på dette viset.

Nå har han fått Bricanyl som egentlig er en astmamedisin. Legen ville først gi oss noe astmamedisin som skal inhaleres, med maske og greier, men jeg ba om å få i væskeform først. Det er så mye enklere. I tillegg har vi fått penicillin - igjen. Lille gutten min er så flink, han gaper og tar medisinen sin, og gaper på nytt igjen selv om han brekker seg. Penicillinen smaker nemlig gruuuusomt. Stakkar liten... I går kveld målte vi 40 i feber på ham, og han var ikke høy i hatten ei stund. Ville bare sitte på fanget og være helt i ro.

Heldigvis har jeg vinterferie og kan ha ham hjemme uten å bruke sykedager. I dag er han mye bedre, så vi har lekt og kost oss masse.

Jeg har fremdeles et håp om friskt bursdagsbarn på lørdag!

Nytt legebesøk

Jonas har ikke blitt bedre av hosten sin, snarere tvert imot. I natt hadde han det stritt stakkar, med kraftig hoste som vekket ham mange ganger. Dermed ringte jeg legen i dag og fikk time med en gang.

Legen kunne ikke finne noe surkling eller piping, kun antydninger. Vi fikk resept på to typer medisin - efedrin og solvipect. Han skal få efedrin om kvelden og natta, og solvipect om dagen. Jeg var veldig spent på reaksjonen på medisinen siden han HATET penicillinen han fikk i jula, men solvipect smakte visst veldig godt. Han gapte villig vekk og slukte hele sprøyta. Etterpå ville han ha mer, og ble nesten fornærma da jeg satte bort flaska :)

Håper bare han blir frisk nå da. Legen mente det kunne ta ei uke. Vi satser på friskt bursdagsbarn neste uke!