Skravlebøtte!

Nå er balansen på plass, og de små beina oppnår stadig større fart. Han øver og øver, mestrer og mestrer. Dermed har Jonas tatt seg en pause fra den motoriske konsentrasjonen, og det er morsomt å se at språket er på vei inn.

Det er ikke ord enda, selv om han sa mamma mange ganger på rad for noen uker siden. Det forsvant like fort, og jeg må vel bare innse at det ikke var et ord allikevel. Vi får vente i spenning ei stund til. Forståelsen begynner derimot å vise seg. Hvis pappa sier "Hvor er mamma?" snur Jonas seg mot meg. Hvis jeg spør "Hvor er pappa?" snur han seg mot pappa. Spør vi "Hvor er pusi?" begynner han å lete på golvet, der kattene bruker å være. Det er omløp i det lille hodet, han begynner å forstå ord :)

Det som er sikkert, er at denne poden kommer til å bli ei skravlebøtte av dimensjoner. Han har konstant lyd. Han skravler når han står, han skravler når han går, og han skravler når han ligger og blir skiftet på. Vi kjørte fra Rognan til Bodø i går, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg skjønte hva han skravlet om der bak. Bababablæblæwæhæhæwæjiiiiiiibuuuuuubrrraaaah! Jonas leker seg med lyder og intonasjon, og han svarer hvis man snakker til ham. Vi skjønner absolutt ingenting, men det er jo så moro!