Mamma! Pappa!

"Jonas? Kan du si mamma?" Jonas ser på meg, med brødskiva i munnen. Vi sitter rundt middagsbordet hos farmor, og Jonas skravler og skravler. Han ser på meg, og sier høyt og tydelig: "Mamma!" Alle rundt bordet ler og klapper, og den lille pjokken blir såklart svært fornøyd med responsen. "Mamma! Mamma! Mamma!" Han klapper i hendene og gliiiiser. Pappa prøver seg: "Og pappa!" Jonas kikker på faren og legger hodet på skakke. "Pappa!" Ingen hadde forventa den. Mamma har han tross alt sagt før. Pappa er litt vanskeligere å si.

Dette var på onsdag. I dag er det lørdag, og han har tuslet rundt her og sagt mamma og pappa om hverandre. Jeg tror han vet at mamma er meg, han kommer nemlig stadig vekk og slår armene rundt beina mine hvis jeg står og holder på med noe - og sier "mamma". Jeg prøvde å spørre ham i går: "Hvor er pappa?" Da pekte han på katta. Jaja. Bedre lykke neste gang. Men han sier ihvertfall både mamma og pappa, og det er kjempemoro!

Da kan vi vel si at det ble uavgjort da? :)