Puss puss, så får du en suss

Tannpussen starta vi med lenge før tennene kom, men nå er det ikke så veldig moro lenger. At en så liten kropp kan ha så sterke muskler i ei så lita tunge?!? Han vrir seg ut av grepet mitt, og det er så og si umulig å komme seg under tunga for å få pussa de to små tennene. Var det noen som sa styrkemåling? ;)

Noe som er virkelig moro, er å pusse selv. Da kan han slappe av og kose seg. Forrige gang vi var hos mormor satt han og koste seg med tannbørsten, da han fant ut at han kunne dyppe den i badevannet. Vi lot ham gjøre det, og lurte fælt på om det var tilfeldig eller om han faktisk skjønte at han kunne hente vann oppi karet. Han gjorde det mange ganger, så det var tydelig at han synes det var flott å hente vann der :)

Juleferie!

Den første jula står for døra, og jeg gleder meg veldig! :) Vi har bakt, vasket og pyntet. Juletreet er veldig interessant, men det aller morsomste er innpakningspapir og pyntebånd. Gi Jonas en rull med bånd, så er han opptatt i timesvis.

Nei, vil ikke være nisse!!!

Vi prøvde å ta bilder med nisselue på, men det var lettere sagt enn gjort... Det gikk ikke engang da farmor prøvde å snike den på. Men noen festlige bilder og en god latter fikk vi!

Nei, nisseluer skal ikke has på hodet. De skal spises :)

Med mamma på jobb!

På mandag hadde jeg med meg Jonas på jobb noen timer. Pappa måtte skru bil, og den lille hjelperen er litt i minste laget enn så lenge. Han fikk være med på kunst og håndverk i to timer, og sjarmerte tiendeklasseguttene i senk :) På sløyden er det mye skummelt, så han fikk ikke krabbe rundt på gulvet. Men humøret var ingenting å klage på, han satt på ryggen min i meitai hele tida. Jonas er utrolig blid hele tida, han bare smilte og lo. Det var visst mange å se på!

Etterpå var det møte. Vi har fast møtetid hver mandag, men denne gangen var møtet i foredragsform og litt lengre enn jeg hadde forventet. Rektor snakket, og det var helt stille i rommet. Det er mye å forlange av en liten pjokk å sitte stille og ikke forstyrre i en time, men den lille solstrålen min oppførte seg eksemplarisk. Han satt rolig på fanget mitt stort sett hele tida. Av og til måtte han få komme opp og stå og hoppe litt i fanget, men han lagde ikke en lyd. Det var til og med noen som fikk øye på ham etter møtet, de kunne ikke tro at han hadde vært med. De hadde ikke hørt ham...

Er det rart jeg sier jeg har verdens beste Jonas? :)

Vi tenner et lys

Ei uke er gått, og vi har tenkt på dere hver dag. Vi tenner et lys for lille Anthony som ikke fikk bli mer enn 11 uker gammel. Vi tenner et lys for Kim og Kristine som sitter igjen uten sin lille gutt. Vi tenner et lys for familiene som har mistet en liten pjokk som aldri fikk bli stor.


Jeg fikk aldri møte Anthony, men allikevel har dette gjort et stort inntrykk på meg. Det er alle foreldres største mareritt å miste ungen sin. Jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det må være. Livet blir aldri det samme igjen. Små føtter setter dype, dype spor...

Tyven Tyven
spør ingen
ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen

skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din

tyven tyven
finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en

tyven tyven
alle er vi likefor ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest

tyven tyven

tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen

tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt

Det blir ikke hull i en tann som er ren...

Tannpussen begynte vi med før tennene kom. Bedre føre var heter det vel. Og han gaper villig, men det er mye artigere å bite på tannbørsten enn å få småtennene pusset. Det er ikke hver kveld mamma husker å pusse tennene, men vi må få til ei rutine på det også.

Det går an å bade og pusse tenner samtidig, ihvertfall når Jonasen får holde tannbørsten selv. Disse bildene er tatt hos mormor for et par uker siden. En vakker liten badegutt med grøt på nesen :)

Jobbstart!

I dag har jeg hatt dag tre på jobb. Det går unna, og det er tusen ting å sette seg inn i. Nye elever, nye kolleger, til og med nytt bygg å være i. Men jeg trives, det er godt å komme i gjenge igjen.


Jonasen og pappa koser seg hjemme. Jeg er misunnelig, jeg må innrømme det. Men det er godt for gutta å få være litt alene uten at mamma blander seg i alt ;)