Ei uke er gått, og vi har tenkt på dere hver dag. Vi tenner et lys for lille Anthony som ikke fikk bli mer enn 11 uker gammel. Vi tenner et lys for Kim og Kristine som sitter igjen uten sin lille gutt. Vi tenner et lys for familiene som har mistet en liten pjokk som aldri fikk bli stor.
Jeg fikk aldri møte Anthony, men allikevel har dette gjort et stort inntrykk på meg. Det er alle foreldres største mareritt å miste ungen sin. Jeg kan ikke forestille meg hvor grusomt det må være. Livet blir aldri det samme igjen. Små føtter setter dype, dype spor...
Tyven Tyven
spør ingen
ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen
skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din
tyven tyven
finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en
tyven tyven
alle er vi likefor ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest
tyven tyven
tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen
tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt
.JPG)
Lenge siden sist...
for 10 år siden
1 kommentar:
Så fint du har skrevet, Tone. Du er flink til å utrykke deg. Ja, det har vært ei tung uke og tankene går ofte til de to som har mistet det mest dyrebare de hadde; lille Anthony. Ingen ord kan trøste når noe sånt skjer. Det virker bare helt meningsløst.
Legg inn en kommentar