Jonas har fått dilla på telefoner. Han har fått en gammel Nokia jeg hadde for ti år siden, og den går han stadig vekk og skravler i. Han holder den mot kinnet og vandrer frem og tilbake på golvet. Det er artig å se på, det er så tydelig at han skjønner at man skal prate i en sånn en. At det ikke er noen i andre enden bryr han seg fint lite om. Han synes faktisk at det er artigere å prate alene, for hvis noen prøver å prate i telefonen med ham blir han helt stille og bare lytter.
Mormor har fasttelefon, men den er ikke så mye i bruk. Jeg trodde ikke han visste at det også er en telefon, hjemme har vi jo bare mobiler. Overraskelsen ble derfor stor da Jonas gikk bort til telefonen, tok av røret, la det mot kinnet og bablet i vei. Han har visst forstått at telefoner kan ha forskjellig form :)
.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar