Han er jo bare fem måneder. Det er jo så godt å ha ham i senga. Det er jo så kos å ha ham liggende tett inntil, stryke og kose. Han er jo så liten... Han trenger jo kosen og nærheten. Mammahjertet er alt annet enn klart. Men fornuften (og pappaen) er klar; det er på tide for oss å ta tilbake kontrollen over soverommet.
Barnerommet står nesten klart. Ei hylle har han fått, lekekasser er på plass, og så skal senga hans bytte plass med skrivebordet mitt. For det er mitt arbeidsrom som er omgjort til barnerom. Vi mangler tøffe gardiner, matte med bilbane på og bilder på veggene. Men det kommer. Farmor har bilmatte, den skal hentes i neste uke. Foreløpig bor kaninen der inne, men den er bare på besøk og skal flytte ut over helga. Da er alt klart.
Så gjenstår det å se da, om mammahjertet tåler dette. Det står ei seng der inne, som skal brukes til nattmat. Den kan også brukes til kos når mamma trenger det. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å sovne der inne også. Så spørs det hva pappaen sier til det...
Og blir det for ille, er det jo bare å flytte tilbake.
.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar